Jeg ser stadig fler og fler skrive om LittleBigPlanet I & II, om hvor fantastisk det er, hvor for tiden går, og hvordan man kan sitte time etter time etter time (...)
Spillmagasinet har nettopp skrevet en saftig anmeldelse av LBPII, og ikke minst nevnt at det finnes utrolig mange muligheter, for det finnes så mange baner som er skapt av brukerne selv. PressFire skriver at alt er bedre.
Ja, LBP var et friskt pust i bakken, og jeg satte stor pris på det, barnet i meg våknet virkelig til liv ved å utforske verden etter verden, klistre opp store merker her og der etter eget ønske (svøpe meg selv inn i en stor, grønn sko f.eks.). LBP2 har jeg ikke testet ut, og skal derfor ikke uttale meg, og mine tanker her er kun på hva jeg har lest.
"Create" fulgte opp ideen med ett spill hvor du skulle løse oppgaver for å få tilgang til nye lekeklosser som du kunne leke deg med, og leverte hjernetrim på et litt annet nivå, men mottok dårlige kritikker like fullt. Æret for god idé, men når ikke helt opp sies det.
Men her begynner jeg å se en skremmende utvikling. Jeg husker de første kommentarene jeg leste på LBP2: "Nå er nesten alt opp til spillerne selv". Er det slik at spillprodusenter skal sette seg ned med en god idé, lage noen enkle oppgaver, og la resten av spillet være elementer som spillerne selv bygger opp? Når det er mer fokus på å lage egne baner som man kan dele med andre, enn å spille gjennom selve spillet. Til og med GT5 (som forøvrig er et genialt deilig spill!) åpner for muligheten til å konstruere egne baner. Hva er poenget med det? Jeg er interessert i å kjøre på kjente og kjære baner i omgivelser jeg kjenner meg igjen i, jeg vil bli dyktig på kjøring og bruker allerede nok tid bare på å få gode resultater på førerprøvene, og det er tidkrevende nok fra før.
Selvfølgelig syntes jeg det er fantastisk at spill setter spilleres egen kreativitet på prøve, men før i tiden gjorde man dette ved å lage krevende oppgaver som krevde kreative løsninger. Hvor ligger utfordringen i å skape noe på en eksisterende motor, og åpne for løsninger som kan løses på alle tenkelige måter, hvor det kun er fantasien som setter grenser? Hvilke krav stiller det egentlig til spillprodusentene, og hvordan ser da framtiden til spillindustrien ut?
Om jeg setter meg ned med et spill, så er det for å spille og ha det kjekt, følge en historie samt å bli utfordret på flere nivåer. Vil jeg skape noe med farger og få utløp for min kreativitet, så setter jeg meg faktisk ned med fargestifter og blanke ark. Og trenger jeg inspirasjon der, så finnes det et hav av kreativitet på internett, i kunstverdenen og ute i naturen.
Dermed sitter jeg igjen og lurer på: er dette en hype som kommer til å gå over, eller er dette en trend som kommer til å henge ved?
No comments:
Post a Comment